Ung Kirke i Hana

Dette er en artikkel som ble skrevet i mars 2000 da Ung Kirke i Hana var på sitt mest populære. Savner den tiden, men alt har sin epoke. Likevel er innholdet om dagens ungdom like relevant.

Det var er regntung fredag aften, og ”Tjukken” skulle ut på jobb. Denne innledningen kunne blitt brukt før mine kvelder som ”dørpasser” i UK på fredagene. Dette er imidlertid en negativt ladet setning, og langt fra sannheten. Jeg gleder meg til hver gang jeg skal være der oppe. Kan noen forstå hvorfor?

Hjemme har jeg en vakker kone med ekstra mye omsorg å gi en utslitt ektemann på fredagskvelden. Jeg har 3 fine barn jeg pleier å lese for før de legger seg. Hva er det da som får meg til å sløyfe disse godene for å stå å fryse i døren på UK? Svaret er enkelt; Det er gøy, og det gir meg noe. Og det er deres fortjeneste at jeg føler det sånn, kjære ungdom!

Det å stå i døren på UK er i seg selv en kjedelig jobb; tenk å stå og fryse i døren, grave rundt i andres sekker, og få sure kommentarer fra kule ungdommer. Dette høres ikke akkurat fristende ut. Det er likevel langt fra realiteten. Her samler vi mellom 250 og 300 ungdommer hver fredagskveld i en kirke. I seg selv høres dette ut som en umulighet, men dere ser jo selv realiteten hver fredag. Da er det ikke så rart om vi må ha en del spilleregler for dere som kommer. Vi ser på oppførselen deres at dette har dere akseptert, og nå viser samtlige sekkene sine uoppfordret og spiller på lag med oss voksne. Dette er flott!

Dere har vel alle sett og hørt det som står i avisene. Vi har fått kritikk for å være så lempelige når det gjelder alkohol. Noen har til og med antydet at de går til UK, for der er det lov å drikke! Kjenner dere dere igjen? Det gjør ikke jeg. Vi ønsker å kunne smile til dere i døren, ønske dere velkommen inn og glede oss over å se dere trives her hele kvelden.

Vi lever i en tid med enorme påvirkninger fra ytre elementer. Skole, kamerater, trender, media, foreldre, etc. Den alderen dere nå er inne i, er ofte den som staker ut kursen for veivalg senere i livet. Det er ikke all påvirkning som er like positiv, og det er ofte opposisjonstanker som styrer valgene sammen med påvirkningen utenfra. Her har dere mulighetene til å være med på noe positivt sammen med andre i deres aldersgruppe. Her kan dere være med å påvirke positivt de som dere omgås til vanlig, og det i trygge omgivelser.

Vi opplever også episoder som vi godt kunne vært foruten. Det er alltid en utfordring å skulle takle dette på en best mulig måte. Vår oppgave som voksne i UK er ikke å gå rundt som et politi eller vektere, vi skal være tilstede for dere. Oppstår det situasjoner som er vanskelig for oss, så er det ikke alltid vi heller takler det på best mulig måte. Jeg har selv måttet be en av dere om unnskylding for en unødvendig reaksjon, og det må vi være ansvarlig nok til å gjøre som voksne ledere. Jeg håper her at vi gjennom dialog skal unngå slike situasjoner, og kunne samspille i en god tone.

Jeg vil avslutte med en honnør til dere som ungdommer. Jeg har etter hvert blitt kjent med flere av dere, gjennom to konfirmanthelger og mine fredager på UK. Dere er noen flotte mennesker! Det er gøy å være sammen med dere, og det gir meg en god følelse å se hvor godt dere trives hos oss. La oss sammen ta vare på denne anledningen til å være sammen på tvers av generasjoner, og bidra til at flere ungdommer kan få oppleve dette fellesskapet i UK. Kanskje vil dere selv stå i døren om noen år.

Med hilsen Torstein