juli 2015 – Vi er egentlig ikke så ulydige…

Frem og tilbake like langt

Utmeldingene har økt formidabelt i Den Norske Kirke, og ekspertene er enige om at vedtaket i kirkemøtet er årsaken til økningen. Det dreier seg igjen om muligheten for vigsling av homofilt samlevende i kirken. Da er jeg særdeles forundret over reaksjonen til dem som støtter denne saken.

Bakgrunnsartikkel for innlegget

Jeg har fortsatt mitt virke som daglig leder i Hana Menighet og er derfor i utgangspunktet ikke objektiv i det hele tatt. Likevel tror jeg ikke at jeg er representativ for den sterke motstanden jeg finner i enkelte kristne miljøer. Jeg er en enkel sjel som har som favorittvers fra bibelen 1. korinterbrev, 13.13; «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» Da har jeg vel egentlig tatt et standpunkt uten å være tydelig… Og det tror jeg er symptomatisk for flere i Den Norske Kirke. Vi skal ikke dømme her på jorden, det skal Vår Herre gjøre ved den berømte perleporten…

Nå har jeg tidligere skrevet et innlegg om omtrent det samme tema. Da var det mer på bakgrunn av NMS sin opprettelse av eget trossamfunn og effekten det har på en sterkt folkekirke. Nå har jeg den klare oppfatning at sammen står vi sterkest. Det er også lov å være uenig innad i et kirkesamfunn.

Så opplever vi altså at flere melder seg ut med klar årsakssammenheng med nei til vigsling av homofilt samlevende. Og hvilken effekt har det for dem? Jo, at de samme motstanderne fortsatt er i flertall og får sterkest fotfeste i DNK for fremming av sitt syn. Jeg skal innrømme at jeg ikke beklager det, da det skaper ro internt for meg som ansatt. Likevel skjønner jeg ikke logikken å melde seg ut? Da har en ikke valgmulighet ved kirkevalget, og vil således ikke kunne påvirke hvordan kirken tar stilling til dette i fremtiden.

Det må da være lettere å påvirke innenfra? Således er aksjonen til Åpen Folkekirke den riktige måten å angripe dette på. Her jobber de aktivt for å få inn sine lokale folk som har et klart positivt syn på saken. Da kan de være med å påvirke.

Vi har gjennom historien opplevd store omveltinger i DNK. Du skal ikke lenger tilbake enn 1961 før ikke fantes en eneste kvinnelig prest. Da var det opprør i deler av DNK igjen. Og vi ser hvilken berikelse det har vært. Da spår jeg at vi seigpiner oss selv i DNK igjen ved å utsette det uunngåelige. Det er allerede homofile og lesbiske ansatt og engasjert i DNK, dog er det for noen en klar forskjell på homofilt samlevende og dem som ikke bor sammen. Det blir for meg noe hyklerisk.

Poenget mitt; stå fast med din tilhørighet i DNK og bruk heller muligheten til å engasjere deg i råd og utvalg for å påvirke innenfra. Å melde seg ut er en fallitterklæring og resignasjon. Det kan bli friske og engasjerte debatter i flere lokale råd, men det skal vi ha baller nok til å takle!

Dronningstien i Hardanger

Dronningstien har blitt en hit i Hardanger som Dronning Sonja sin favoritt tur på Fjellet i Hardanger. Denne har fascinert meg lenge, og anledningen bød seg fredag 17. juli 2015. Lite visste jeg hva som ventet…

Vi er priviligerte ved at vi har foreldre som setter stor pris på familien. Stor var derfor gleden da vi alle ble invitert til langhelg i Haranger på Hotell Ullensvang. Vi har vært der flere ganger før med forrige generasjon, og nå var det våre foreldres tur til å invitere.

Fredagen var til fri utfoldelse. Vi så på værmeldingen at denne dagen var den eneste dagen med sjanse for sol, så det ble planlagt å dra ut tidlig for å komme i mål før regnet kom. Vi var 4 stykker som ville gå turen; Bodil, Vebjørn, Einar og undertegnede. Tor Olav var elskverdig og kjørte oss bort til startpunktet. Endepunktet er ved hotellet, så det var ikke behov for noe koordinering der. Vi ble satt av på en parkeringsplass omtrent 200 meter over havet. Og vi skulle opp på 1134 meter…

Oppstigningen var forsåvidt enkel. Gikk på en rimelig god traktorvei som faktisk kunne blitt forsert med en helt normal SUV om vi ville. Likevel var det bratt, og med min kondis rett i 700 meters oppstigning, så ble det en pustende og pesende opplevelse. Det var en stund siden forrige topptur, så formen var ikke helt på topp. Det ble nok i lateste laget for noen av de andre fjellgeitene som var med.

Vel oppe på første rasteplass skrev vi oss inn i boken og fikk nyte første utsikt fra taket av Hardanger. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; NOREG ER EIT VAKKERT LAND! Det er en eneste stor andakt å få oppleve landet på denne måten. Herfra og videre var det lyng og myrområder uten trær i det hele tatt. Deilig terreng og gå i, og tempo var nok noen bedre også på meg. Etter en kort oppstigning måtte jeg bite i det sure eplet og få gnagsårplaster på venstre hæl. Jeg hadde ikke mine egne fjellsko, og det merket jeg. Ble likevel gnagsår av det til slutt…

Vandringen innover bød på spektakulær utsikt, fantastiske vidder og snøkledde fjell. Vi måtte også forsere mange snøfenner da det viste at det hadde vært en snørik vinter på fjellet. På slutten fikk vi den flotteste utsikten ved Oksli. Der så vi hele fjorden inn og ut, og attpåtil ned til fjorden ved hotellet. Her forlot Vebjørn oss og jogget til bunns for å være med Tor Olav og Ida på Go Kart kjøring.

Like ved starten på Munketrappene tok vi en liten rast før vi begynte på nedstigningen. Noen meter lenger end i lia kjente jeg hvor det bar hen, og sa til Einar at han bare kunne kjøre på nedover. Jeg kom til å slite med knærne nedover, og da må tempo ned. Og det var en kamp og komme ned. Det verket og dunket i knærne, og stavene jeg hadde med kom godt til hjelp. Nå viste det seg at også Bodil slet med et kne, så på slutten så fikk hun stavene mine. Vi brukte usannsynlig lang tid ned, men hadde ikke maktet noe annet. Dette la en demper på opplevelsen der og da, men vi kom over det. Ved ankomst hotellet var vi begge fullstendig ødelagt i føttene.

Turen var magisk! Den anbefales, bare en er innstilt å en laaaaang nedstigning etterpå. Det er igjen ET VAKKERT STYKKE NORGE!

Sykkeltortur

Så var lista lagt. Fruen fikk meg til å sykle til jobb i dag 14. juli 2015, og det var ikke uten å sette spor…

Det var en optimistisk gutt som hentet frem sykkelklær og pulsbelte for sin første tur på sykkelen på lenge. Starter jo ganske lett her hjemme med en solid nedoverbakke og lange slake flater mot Vatne. Første følingen med lårene kom ikke før ved Kronen Gaard. Må nok justere setet litt, men litt lavere gear hjalp. Tok veien ned forbi gamle Hana skole og opp gamle Roviksvei. Der smalt det i lårene gitt! Måtte leie den bratteste kneika, før jeg trillet rolig bort til kirken. Det var moro å se data på pulsklokka etterpå. Maks på 171, og gjennomsnitt på 151.

Hjemturen ble en prøvelse… Startet friskt opp Åsveien og det holdt et stykke oppover på lavt gear. Måtte gi opp etter første blokkene og gikk opp noen meter før jeg entret sykelen igjen. Så gikk det en fanden i meg, og jeg holdt koken helt til jeg tok av inn i Frøyerveien. Viljestyrke er noe jeg har arvet, men vet ikke av hvem… Derfra gikk det i jevnt tempo helt til etter Furenesveien, og opp den siste kneika senket jeg hodet og trødde det jeg var god for! Kom opp til toppen uten å gå av og med gallopperende puls. Se på profilen! Gjennomsnitt på hele turen i rød sone, og 180 i makspuls, 155 gjennomsnitt Er det sunt? Ikke vet jeg, men det tok minst en halvtime å finne hvilepuls igjen. Nå har jeg følt på det, og det skremmer meg ikke. Må nok likevel ta det litt roligere, og ikke kjøre så hardt.

Mail til Modalen Kommune

Mail oversendt Modalen kommunes postmottak 8. juli 2015.

Vi er ikke entusiastiske bobilturister. Bare så det er slått fast. Vi er et nysgjerrig ektepar som i år hadde leid oss en bobil og tatt med vårt beste vennepar i bilen på ken Grand Tour of Vestlandet som innebar alt av severdigheter og naturopplevelser fra Sandnes i sør til Åndalsnes og Ålesund i Vest. Basert på tidligere reiser som jeg og fruen har gjort, så har vi vært flere ganger hos dere og forelsket oss i Modalen og den idyllen som kommunen deres tilbyr med spektakulære veistrekninger og slående natur. Derfor var dette en obligatorisk omvei på vår reise for å vise våre venner denne flotte bygda innerst i fjorden. Vi baserte oss på å overnatte i Modalen, nyte et godt kveldsmåltid på restauranten på brygga og kanskje ta de siste innkjøp til frokosten neste morgen på Coop’en.

Nå ble ankomsten noe sen, vi kom ikke til Modalen før 20:15, så vi var forberedt på at Coop’en var stengt. Stor var likevel skuffelsen over at hele bygda var stengt. Også restauranten. I tillegg virket det helt forlatt. Traff noen få barn på sykkel, og ikke noe annet. Så var det dette med overnatting. Vi kom som sagt i bobil, selv om vi ikke er bobil entusiaster. Det som møter oss er et stort skilt med en bobil på med en stor rød strek over. Vi var altså ikke velkommen i bygda. Det var særdeles skuffende. Bare skiltet var symbol nok på at her ønsker en ikke turister velkommen. Det var lag til rette for besøkende med båt, men ikke fra veien. Dette er ikke bra.

Vi er så begeistret for denne plassen, men fikk oss en solid nedtur. Vi turte rett og slett ikke å ligge i nærheten av bygda, så det ble en tur ut fjorden igjen og la oss til på en liten lomme rett før Romarheim. Det ble omelett stekt på rester fra kjøleskapet da den gode middagen på restauranten ikke ble noe av.

Jeg er klar over at noen bobilturister kanskje ødelegger for allmuen med å legge fra seg alt mulig. Likevel tror jeg både dette kunne være en inntekt for bygda, samt en vennlig gest for tilreisende. Dere har en perle å vise frem, og da bør dere markedsføre dette alt dere kan. Se et par eksempler på hvordan dere kan gjøre dette enkelt:

Ålesund Bobilparkering
Bobilparkering Matre

Vi fikk gleden av å oppleve Ålesund Bobilparkering med de fasiliteter de har å tilby. Her kunne også dere i Modalen gjort et enkelt grep med å sette av en oppmerket plass, satt ut en søppelcontanier, skiltet til de allerede åpne toalettene og vaskerommet og så plassert en betalingsautomat. Dette kunne dere markedsført og fått inntekter på.

Vi vil ikke slutte å kjøre via Modalen, det er en altfor fin tur til å la være. Og jeg håper at neste gang jeg kommer, så vil det stå skiltet oppe ved hovedbrua med skilt til bobilparkering og de tilbudene dere vil tilby.

Torstein Skretting

Tilsvar fra Modalen Kommune:

Modalen Kommune tok innspillet mitt alvorlig. Setter stor pris på å bli tatt på alvor og med såpass godt svar så er vi fortsatt begeistret for denne unike kommunen. Her er svaret fra rådmannen i Modalen:

Takk for ei konstruktiv tilbakemelding til oss om ditt siste besøk til Modalen denne gong, og om dykkar hyggjelegare opplevingar frå tidlegare turar hit.

Vi ønskjer at Modalen skal framstå som ein god plass å besøkje enten folk kjem med båt, bil / bobil eller på annan måte. Mykje synes vi er bra tilrettelagt her inne for besøkjande, men vi er smerteleg klar over at vi ikkje har eit tilfredstillande tilbod for bobilturistar. Her er det, slik du påpeikar, fleire ting å ta tak.

Vi har per i dag ikkje noko kommunalt tilrettelagt oppstillingsplass for bobilar i sentrum. Litt lenger oppe i dalen er det imidlertid eit nytt tilbod i år ved Modalen Lodge & Camping. (www.modalenlodge.no). Det er i tillegg høve til å parkere nokre plassar også i sentrum, men opplysningar på vår heimeside om Modalen kommune, gjev ikkje god nok info om dette.

Når det gjeld forbod-skilta ved Bryggjeslottet, så er dette sett opp for å hindre uønska parkering på område for bussar og i eit rasfarleg område bak Bryggjeslottet, men informasjonen om også dette kan gjerast betre. Vi har også lagt til rette med ein tømmestasjon for WC i bobilar, men også dette skulle vi informert betre om på infotavle / vår heimeside.

Vi skal derfor ta med ditt innspel om behov for betre informasjon og tilrettelegging av parkering i vårt vidare arbeid. Når det gjeld opningstidene på butikk og Mobryggja så er det eit forhold som dei private aktørane må vurdere i høve markedsgrunnlaget sitt, men vi ønskjer lengst mogleg opningstid

Eg er glad for at de ikkje aktar å stryke Modalen på programmet til seinare turar og eg vonar at de neste gang kan spore endring til det betre!!

Med ønskje om ein framleis god sommar og velkomen attende!

Venleg helsing
Øivind Olsnes
rådmann