Sambanditter på krigsstien

Kanskje ikke en helt passende overskrift, men jeg må si jeg blir litt matt. Opprettelsen av eget trossamfunn har ikke falt i god jord hos meg, og det handler om mitt ønske om et sterkt og samlet kristent Norge. For all del; jeg lovpriser Sambandet sitt arbeid og har ingenting imot dem. Tvert imot så kan vi i DNK lære masse av den nestekjærligheten som sambandet viser ute i verden. Dette handler om å svekke kristen Norge enda mer.

Bakgrunnen min er at jeg er ansatt som daglig leder i Hana Menighet som er en lokal menighet i Sandnes Kommune under Den Norske Kirke (DNK). Det er jeg stolt over, og jeg har funnet min plass her. Ikke unaturlig da det er menigheten jeg vokste opp i. Det gjør meg muligens ikke objektiv nok i noen øyne, men jeg tror de som kjenner meg vet at jeg har en særdeles vinglete fortid blant forsamlinger. 

Da jeg var yngre frekventerte og shoppet jeg kristendom på både bedehus, Fredheim, Klippen og andre steder der vi følte det var kjekt å gå. Det var ingen store kontroverser med å gjøre dette, og de snakket fra den samme boka, om den samme guden og den samme troen. Det var noen større forskjeller som omhandlet dåp, kvinnelige prester etc, men det var lett for en enkel sjel som meg å leve med. Det er tross alt ikke jeg som skal dømme, det har vi allerede en oppnevnt dommer til å gjøre.

 Nå har livet gått 30 år videre, og jeg har hatt min plass i DNK de siste 10 årene. Der har jeg funnet ut at takhøyden er stor, viljen til omstilling sterkt, og selv forfekter jeg kjærlighetsbudet som min sterkeste drivkraft for å inkludere alle og enhver i Guds Rike. Så er jeg tilfeldigvis bosatt i Sandnes Kommune. Og for et ormebol av frikirker og nytenkende menigheter! Og alle driver fantastisk arbeid og snakker fortsatt fra den samme boka og om den samme guden. Likevel føler jeg en sorg over alle disse frikirkene og menighetene. Det handler ikke om form og farge, og heller ikke om de marginale forskjellene. For meg handler det om hvor lett det er å ta et valg om å bryte ut på grunn av personer, uenigheter, og disse marginale forskjellene. For meg er det en fallitterklæring i forhold til å støtte opp om et solid kristen Norge og sterkt fellesskap.

 Så kommer NLM og oppretter eget trossamfunn. Hvorfor? Er vi så pestbefengt i DNK at dere ikke kan støtte opp og leve under de samme vingene? Er virkelig den ene saken så viktig at det er verdt å svekke kristen Norge enda mer? Jeg kunne vært medlem i Baptiskirken,. Norkirken, Fredheim, IMI, ja nesten hvilken som helst kristen menighet eller forsamling. Jeg kunne vært uenig med Baptistene om voksendåp, men det kunne jeg vært uten å melde meg ut. Jeg kunne vært uenig med katolikkene om å ikke inkludere alle i nattverden, men hadde ikke trengt å forlate dem for det. Er det jeg som er så naiv og på villspor at jeg er en fortapt sjel overfor Gud om jeg hadde gått i Baptistmenigheten selv om jeg ikke støtter voksendåp?

 Kristen Norge har allerede rotet det til for seg med all uro internt, og med nye fraksjoner så blir det i hvert fall ikke bedre. Jeg skulle ønske at toleranse og viljen til å svelge kameler hadde vært større også i andre forsamlinger. Det er faktisk mulig innenfor en menighet å ha forskjellige meninger uten å skape for store stridigheter ut av det. DNK lever faktisk med 2 parallelle syn på samlevende av samme kjønn. For meg beviser det at det er mulig å være internt uenig uten å stikke ut øynene på hverandre av den grunn.

Jeg lever nok i en drømmeverden, men at en av de store bastionene i kristen Norge nå blir eget trossamfunn var dråpen min. Det blir litt patetisk å opprette trossamfunn og etterpå fint proklamere at de ikke oppfordrer folk til å melde seg ut av DNK, men faktisk aktivt bruke stemmeretten sin nettopp for å påvirke denne ene saken. DNK består av mer enn å behandle samlevende av samme kjønn. Vi har så mange andre meningsfulle ting vi holder på som burde få like mye blest.

 Jeg er fortsatt stolt over å jobbe i DNK, og møtene jeg har med folk i min bydel gjør meg trygg på kirkens posisjon her. Kirken er viktig for folk, og jeg vil gjøre min jobb for at DNK skal styrke sin posisjon i kristen Norge, og ivareta omsorgsbehovet, åndelige behov, fellesskapsbehov, ja alle behov som både medlemmer og ikke medlemmer måtte ha. DNK er til for alle, og det skal vi tydelig vise!

Så til alle dere i NLM; takk for alt det gode arbeidet dere gjør og for det dere betyr for mennesker dere møter og arbeider for. Det skal dere har stor velsignelse for. Likevel; dette er sørgelig og skaper enda mer avstand og fraksjoner innenfor kirken Norge. Skuffende.
Torstein Skretting