Prinsipper – skal de holdes?

Jeg har 5 prinsipper jeg har holdt ganske sterkt gjennom mange år. Har ingen mål om å bryte dem i nærmeste fremtid, men en skal aldri si aldri.

Om det er logikk i prinsippene, det tviler jeg på. Et par av dem kan jeg ihvertfall rasjonelt forklare, de andre er mer av provokative hensikter. Og hva er så disse prinsippene:

  • Aldri eie en BMW
  • Aldri eie en Ford
  • Aldri dra på ferie til Tyrkia
  • Aldri sykle et sykkelritt
  • Aldri spille golf

Aldri eie en BMW (Bayerishe Makk Werk)

Grunnen til denne er basert på erfaringer med prøvekjøring i mine yngre dager. Uansett hvilken BMW jeg var borti, så var det et elektrisk eller elektronisk problem. Elektriske vinduer som  virker diagonalt av der du vil ha det åpent, autmatgearkasser som hopper over noen gear, Ryggelys som lyser når du trør på bremsen. Der var lista lagt for min del. Og så har fordommene blitt bekreftet oppover et langt liv om at BMW eiere mangler empati og generell folkeskikk. Det gjelder kjøring generelt, parkering og bekledning. Det er rett og slett et folkeslag å synes synd på. Kanskje derfor BMW appellerer som et substitutt for manglende personlighets egenskaper. God bedring ønskes alle eiere av BMW.

Må innrømme at vi i et svakt øyeblikk leaset en BMW 1-serie i 3 år. Det var kona som brukte den, og det var BMW finans som eide den. Altså; prinsippet ble holdt tross noen iherdige forsøk fra BMW venner om at jeg nå var konvertert. ALDRI!

Aldri eie en FORD

Denne er den eldste av mine prinsipper. Makan til simpelt byggverk fra vår tidligere krigsmotstander skal en lete lange etter. Jeg ville nok heller kjøre rundt i en makkrustet Citroen enn å sette mine bein i en Ford. Kjørte på kjøreskole med Ford Sierra, og kanskje det var grunnen til at jeg kun hadde 4 kjøretimer før jeg var ferdig. Orket rett og slett ikke mer, og fortet meg å bli ferdig… At noen av mine kompiser kjørte sågar Sierra og Orion satte virkelig vennskapet på prøve, men de ble heldigvis omvendt til å kjøre standsmessig etter hvert.

Aldri på ferie til Tyrkia

Og hvorfor skulle jeg dra på ferie til Tyrkia? Et land som står høyt oppe på listen over brudd på menneskerettigheter, har et byråkrati som kan få NAV til å virke som servicevennlige og med en temperatur på sommeren som minner om en Miele maskin på kjøkkenet mitt. Nei, det er MANGE andre land som kommer på ønskelisten før dette. Jeg har vært i Tyrkia 2 ganger som reiseleder for fotballag på treningsleir, og der har jeg fått bekreftet fordommene til fulle! Kranglet med toll personell på flyplassen i 2 døgn mens en 16 åring ventet på glattcelle. Nei, dette landet betakker jeg meg for og drar heller til nabolandene.

Aldri sykle et sykkelritt

Dette er kun basert på provokasjon av dette utstyrshysteriet og jaget som er oppstått de siste år. Ekteskap går flyten, økonomien går på styr når han far skal ha seg karbonsykkel til 60.000,- og prioriterer vekk ferien med familien for å sykle et ritt totalt uten betydning der han blir nummer 320 av 480 deltakere. Stakkars skjebner. Da vil jeg heller finne frem sykkelen til 2499,- og dra på sykkeltur MED familien og nyte natur og følelsen av å være sammen. Jeg skal gjerne være med å se på disse nerdene som sykler ritt, men å sykle selv; nei takk!

Aldri spille golf

Dette blir nok kanskje den vanskeligste å holde. Flere og flere kaster seg på denne meningsløse sporten. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal ikle meg rutete bukser og en sær skjorte, caps i Burberry mønster og trille rundt på en handlevogn som gamle damer handler med. Bare for å slå en kule noe meter og så gå bort og slå den videre?!?!. Og attpåtil må vi ha med oss flere handicappede…? Jeg har ingenting imot handicappede, men at vi skal ha med oss for eksempel 18 av dem for å få lov å slå ballen synes meningsløst. Nei; jeg håper den eneste golfen jeg skal holde på med er en eventuell splitter ny E-Golf!

Så gjenstår det å se om den storkjefta bamsen klarer å holde på sine prinsipper. Som Solan så fint formulerer det; «Time vil sjåvv»