Kategori: Litt av hvert

For å rydde i begreper; sjekk wiki for noen definisjoner. PS; personlig liker jeg godt synonymet “trendløk”. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Influenser

Jeg har vært influenser helt siden jeg fikk barn. I hvert fall fikk jeg et bevisst forhold til det å influere mine barn. Jeg har influenset dem fra de var små og fortsetter å influense dem den dag i dag. Jeg har influenset dem til å bli tolerante, lært dem tilgivelsens kunst, sett dem feile og skrapet dem opp igjen. Jeg har influenset dem med gode holdninger, medmennesklighet og lært dem å dyrke forskjeller og mangfold. Men nå innser jeg at jeg har feilet som influenser… Det gjør meg vondt.

Jeg har ikke influenset dem til leppefiller, jeg har glemt å lære dem viktigheten av rumpeløft. Jeg er en dårlig influenser med et hull i ryggen som ikke ligner noen rumpe. Jeg har ikke influenset dem med å spraye dem med BMW sin Marrakesch brune lakk. Jeg har ikke influenset med en eneste håndveske, alligatorskinn jakke eller falsk pels (gud forby om den var ekte)

Jeg vil beklage til mine barn at jeg har sviktet som influenser, og trekker herved min påstand i overskriften om at jeg er influenser. Jeg tenderer vel mer til en utrendig løk…

Sverige består av skog… Punktum. Finland består av skog… Punktum. og så var vi fremme i Grense Jacobselv. Faktisk ikke så mye mer å skrive om. Forferdelig kjedelige strekninger, og når flere mil består av grusvei så blir det en prøvelse. Men; nå er vi ved målet og har fått en natt i ytterste havn i Kobbholmen Båtforening sin havn i Grense Jacobselv. Tirsdag skal regne bort, så da blir det kjøpesentersurfing, før solen og varmen kommer onsdag. 👍 Deilig restemat igjen i Gapahuken i Kobbholmen. Og vi har hverandre… 😍 692km (2439km)

Noen møter i hverdagen blir til ren oppmuntring og tro på fremtiden. ? En kort reise med DY523 en torsdag morgen bød på en slik opplevelse. Fikk gleden av å møte Mina Rasmussen og tilfeldigvis dele seterad på flyet. ? For en over gjennomsnittet interessert gammel mann, så fikk jeg oppleve en ung kvinne med flotte verdier, spennende utdanningsvei og åpent og innbydende vesen. ? Sikkert arvet av avkommet… ? Tone Skretting Rasmussen; dere kan være stolte, og Eirik Larsson; du er heldig! ??

Dersom du kom inn hit via et av de tilfeldige domenen jeg har registrert, så er alt til salgs. Det er kun to domener som er hellige, og det er www.lutsi.no og www.lutsispa.no. Resten er til salgs. Her er listen over dem jeg er i besittelse av:

• ommanidom.no
• motarbeideren.no
• sivilulydighet.no
• chaser.no
• bubil.no
• skretting.mobi
• jesushouse.no
• eksponeringsbehov.no
• oppskrytt.no
• dæjå.no

Ta kontakt på mai så blir vi alltids enige.

Jeg har 5 prinsipper jeg har holdt ganske sterkt gjennom mange år. Har ingen mål om å bryte dem i nærmeste fremtid, men en skal aldri si aldri.

Om det er logikk i prinsippene, det tviler jeg på. Et par av dem kan jeg ihvertfall rasjonelt forklare, de andre er mer av provokative hensikter. Og hva er så disse prinsippene:

• Aldri eie en BMW
• Aldri eie en Ford
• Aldri dra på ferie til Tyrkia
• Aldri sykle et sykkelritt
• Aldri spille golf

Aldri eie en BMW (Bayerishe Makk Werk)

Grunnen til denne er basert på erfaringer med prøvekjøring i mine yngre dager. Uansett hvilken BMW jeg var borti, så var det et elektrisk eller elektronisk problem. Elektriske vinduer som  virker diagonalt av der du vil ha det åpent, autmatgearkasser som hopper over noen gear, Ryggelys som lyser når du trør på bremsen. Der var lista lagt for min del. Og så har fordommene blitt bekreftet oppover et langt liv om at BMW eiere mangler empati og generell folkeskikk. Det gjelder kjøring generelt, parkering og bekledning. Det er rett og slett et folkeslag å synes synd på. Kanskje derfor BMW appellerer som et substitutt for manglende personlighets egenskaper. God bedring ønskes alle eiere av BMW.

Må innrømme at vi i et svakt øyeblikk leaset en BMW 1-serie i 3 år. Det var kona som brukte den, og det var BMW finans som eide den. Altså; prinsippet ble holdt tross noen iherdige forsøk fra BMW venner om at jeg nå var konvertert. ALDRI!

Aldri eie en FORD

Denne er den eldste av mine prinsipper. Makan til simpelt byggverk fra vår tidligere krigsmotstander skal en lete lange etter. Jeg ville nok heller kjøre rundt i en makkrustet Citroen enn å sette mine bein i en Ford. Kjørte på kjøreskole med Ford Sierra, og kanskje det var grunnen til at jeg kun hadde 4 kjøretimer før jeg var ferdig. Orket rett og slett ikke mer, og fortet meg å bli ferdig… At noen av mine kompiser kjørte sågar Sierra og Orion satte virkelig vennskapet på prøve, men de ble heldigvis omvendt til å kjøre standsmessig etter hvert.

Aldri på ferie til Tyrkia

Og hvorfor skulle jeg dra på ferie til Tyrkia? Et land som står høyt oppe på listen over brudd på menneskerettigheter, har et byråkrati som kan få NAV til å virke som servicevennlige og med en temperatur på sommeren som minner om en Miele maskin på kjøkkenet mitt. Nei, det er MANGE andre land som kommer på ønskelisten før dette. Jeg har vært i Tyrkia 2 ganger som reiseleder for fotballag på treningsleir, og der har jeg fått bekreftet fordommene til fulle! Kranglet med toll personell på flyplassen i 2 døgn mens en 16 åring ventet på glattcelle. Nei, dette landet betakker jeg meg for og drar heller til nabolandene.

Aldri sykle et sykkelritt

Dette er kun basert på provokasjon av dette utstyrshysteriet og jaget som er oppstått de siste år. Ekteskap går flyten, økonomien går på styr når han far skal ha seg karbonsykkel til 60.000,- og prioriterer vekk ferien med familien for å sykle et ritt totalt uten betydning der han blir nummer 320 av 480 deltakere. Stakkars skjebner. Da vil jeg heller finne frem sykkelen til 2499,- og dra på sykkeltur MED familien og nyte natur og følelsen av å være sammen. Jeg skal gjerne være med å se på disse nerdene som sykler ritt, men å sykle selv; nei takk!

Aldri spille golf

Dette blir nok kanskje den vanskeligste å holde. Flere og flere kaster seg på denne meningsløse sporten. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal ikle meg rutete bukser og en sær skjorte, caps i Burberry mønster og trille rundt på en handlevogn som gamle damer handler med. Bare for å slå en kule noe meter og så gå bort og slå den videre?!?!. Og attpåtil må vi ha med oss flere handicappede…? Jeg har ingenting imot handicappede, men at vi skal ha med oss for eksempel 18 av dem for å få lov å slå ballen synes meningsløst. Nei; jeg håper den eneste golfen jeg skal holde på med er en eventuell splitter ny E-Golf!

Så gjenstår det å se om den storkjefta bamsen klarer å holde på sine prinsipper. Som Solan så fint formulerer det; «Time vil sjåvv»

Dette innlegget er fremprovosert av en leder i Stavanger Aftenblad om veiutbygging på E39 i Sandnes og Stavanger samt RV45 gjennom Dirdal. Link til leder: SA leder

Poenget er godt, og i mange tilfeller er dette nødvendig. Først kjenne vondt, så kjenne godt. Men; det er altfor ofte her i Norge at vi bygger etter molboprinsipper. De nevnte eksemplene dine er ok for E39 sin del. Der er vi nødt til å flikke på allerede eksisterende vei. En falitterklæring i seg selv, da vi for ørten år siden kunne bygget 4 felt forbi Ålgård fordi vi vet at det vil komme. Dette er bare utsetting av en utvikling vi vet om.

Når det gjelder Dirdal, så er jeg mildt sagt overrasket. At ingeniører kan sitte og forsvare at en skal stenge ned veien i en lang periode for å flikke på en allerede håpløs veistrekning er latterlig. Her er det kun en ting som duger; et hull til høyre i det allerede eksisterende hullet som ender ut oppe på myra en plass. Alt annet er krampetrekninger! Det vil få trafikken vekk fra de idyllisk plasserte husene ved fjorden, og det vil ihvertfall ikke bli rasutsatt. Så snakker en penger… Ja, det er vesentlig dyrere å borre et hull en å fylle på noe masse. Har en da tenkt den økonomiske konsekvensen for lokal næring ved å stenge ned? Her tenker en at så lenge myndighetene ikke svir med ekstra kostnader, så er det likegyldig hvordan det svir for lokal industri. Kynisk…

Vi har en håpløs rundkjøring friskt i minne på Stangeland der en overivrig ingeniør skulle hatt sparken etter i det hele tatt å foreslå noe slikt på bekostning av et toplanskryss. Nå burde en eller annen i planleggingen i Dirdal også få en skrape. Her må et klokt hode komme inn og gjøre helomvending og bli helt i lokalsamfunnet i Dirdal!

Og det stopper ikke der. Vi har flere veiprosjekter i lokalmiljøet bare i Sandnes som kommer til å komme som en verkebyll på et eller annet tidspunkt. Vi snakker Gandsfjord bru, og en ny ringvei for Svilandsutbyggingen. Her burde arbeidet vært igang for lenge siden slik at den planlagte utbyggingen på Dale og Sandnes Øst har infrastrukturen på plass før den faktiske bebyggelse kommer. Tunnell fra Paradisskaret på Litsi til Aspervika med bru over Gandsfjorden. Fra samme kryss på Lutsi ny ringvei under Haga og Alsnes som ender opp ved Velde på Sviland og går videre til bomstasjonen på Figgjo og møter den nye 4-felten sørover E39. Da er vi forberedt på den urbyggingen som kommer både av privat og næringskarakter på Sviland.

Og så må vi lære av Sveits og låne en borremaskin som lager stort nok hull med en gang til 4 felt, og som gjør jobben mye raskere enn norske enteprenører med hammer og meisel. Noe svartmalt, men det må da være mulig å gjøre dette noe mer kostnadseffektivt?

Da gjenstår det bare å ønske lykke til med lokal veiplanlegging. Imens får vi bare ha det vondt, for vi skal visst få det godt en gang…

Mange opplever kriser i sitt liv, jeg er midt oppi en av de store…

Det strømmer flyktninger til landet, Sandnes Kirkelige Fellesråd har mistet om dømmet på grunn av sn fobi lot homofile ansatte. Israel og Palestina er fortsatt i strupen på hverandre, Putin rasler med sablene.

Det er ikke måte på kriser rundt om i verden. Selv har jeg også opplevd noen kriser de siste årene med diagnoser i hytte og pinadøgevær, samt en liten justering av rørleggeranlegget fra hovedpumpa. Men; nå er krisen der igjen!

Gikk på vekta i dag og fikk sjokk! Den viste 99,9 kilo! Min identitet som medlem av 100 klubben var borte! Heldigvis tok jeg en kontrollveiing, og fikk den opp i 100,1 (da hadde jeg brillene på…) Nå står jeg foran en massiv jobb med matinntak for å unngå identitetskrise, men må samtidig tenke på alle diagnoser som ikke tåler altslags mat.

Ja livet er hardt med alvorlige kriser…

Tøffelen

… for det er vel du som er selveste poltimester Bastian?

(Innlegg sendt Anders Anundsen 3. November 2015)

Jeg er på ferie i Spania. Der har jeg vært mange ganger og alltid facinert meg over hvor synlig politiet er i dette landet. Du går omtrent ikke et kvartal før du treffer på en Policia Local. Og kjører du bil og beveger deg litt ut i provinsene treffer du garantert på en bil med Policia Municipal eller Guardia Civil. Og er du riktig uheldig, så dumper du oppi Guerpo Nacional de Policia, men da håper jeg du har rent mel i posen for de er ikke å krangle med…

Så til moder Norge. Hvor er politiet? Virkeligheten er definitivt anderledes i Norge. Synligheten skal jeg ikke kommentere, og historier om avvisning av utrykning på grunn av ressurser hører vi stadig vekk. Jeg skriver imidlertid ikke for å klage, men for å komme med mitt forslag. Kanskje noen av deres folk allerede har tenkt tanken, men her kommer det altså fra en lekmann. Hva med å lage noe lignende i Norge? Trenger ikke være helt likt, men noe i samme retning. Her er noen innspill:

Lokalpoliti – eller et litt kulere navn om du vil. Lag en kortere utdanning/skolering for denne gruppen. Jeg ser for meg samarbeid med dagens vekterfirma og parkeringsvakter som får hevet kompetanse, utvidede fullmakter og samme uniformering som ordinært politi. Dog med andre merker og distinksjoner. Ser typisk for meg dette som vandrende politi blant publikum på kjøpesenter, i gater, på konserter og andre arrangementer. Vil gjerne ha disse skolert og tilsatt med tanke på forbygging, godt humør, god tålmodighet og glimt i øyet. Førsterekken til Norges politi som er synlig i stort omfang og som har kort vei til eventuell støtte av regionspoliti.

Regionspoliti – eller et enda kulere navn om du vil. Her snakker vi noenlunde om dagens politi med oppgaver som etterforskning, trafikkontroller, utrykning etc. Dette trengs det ikke gjøres så mye med, da det er velfungerende allerede. Poenget er at disse vil få frigitt masse tid på småting som Lokalpolitiet avverger og tar seg av. Samme uniformering, og kort vei til bevæpning om det trengs.

Noregs Marshalls – de tøffe gutta. Dette kunne også vært en ny gruppe som hvert regionskontor har noen av. Fast bevæpning, patruljerende og kort lunte for involvering. Disse bør være eliten (før spesialstyrkene) og ha vett nok og kunnskap nok til å takle enhver situasjon med hjelp av de underliggende ressursene som regionspoliti og lokalpoliti vil kunne bidra med.

Sånn, her har du fasiten for mer synlig politi i Norge uten de store kostnader da mye av personellet allerede er i tilsvarende funksjon, men synligheten hadde blitt vesentlig bedre. Ta gjerne kontakt når det skal implementeres, jeg har mye billigere konsulenthonorar enn det dere bruker i dag.

Torstein Skretting

Så var lista lagt. Fruen fikk meg til å sykle til jobb i dag 14. juli 2015, og det var ikke uten å sette spor…

Det var en optimistisk gutt som hentet frem sykkelklær og pulsbelte for sin første tur på sykkelen på lenge. Starter jo ganske lett her hjemme med en solid nedoverbakke og lange slake flater mot Vatne. Første følingen med lårene kom ikke før ved Kronen Gaard. Må nok justere setet litt, men litt lavere gear hjalp. Tok veien ned forbi gamle Hana skole og opp gamle Roviksvei. Der smalt det i lårene gitt! Måtte leie den bratteste kneika, før jeg trillet rolig bort til kirken. Det var moro å se data på pulsklokka etterpå. Maks på 171, og gjennomsnitt på 151.

Hjemturen ble en prøvelse… Startet friskt opp Åsveien og det holdt et stykke oppover på lavt gear. Måtte gi opp etter første blokkene og gikk opp noen meter før jeg entret sykelen igjen. Så gikk det en fanden i meg, og jeg holdt koken helt til jeg tok av inn i Frøyerveien. Viljestyrke er noe jeg har arvet, men vet ikke av hvem… Derfra gikk det i jevnt tempo helt til etter Furenesveien, og opp den siste kneika senket jeg hodet og trødde det jeg var god for! Kom opp til toppen uten å gå av og med gallopperende puls. Se på profilen! Gjennomsnitt på hele turen i rød sone, og 180 i makspuls, 155 gjennomsnitt Er det sunt? Ikke vet jeg, men det tok minst en halvtime å finne hvilepuls igjen. Nå har jeg følt på det, og det skremmer meg ikke. Må nok likevel ta det litt roligere, og ikke kjøre så hardt.