Et flaut vedtak i DNK i Sandnes

Flaut…

Det er den beste beskrivelsen på egen egoistisk følelse etter Sandnes Kirkelige Fellesråd sitt vedtak tirsdag 13. Oktober 2015. Det føles flaut å være ansatt her nå. Jeg beklager vedtaket, og tar avstand fra den praksisen som nå er vedtatt. Og det er nå det begynner å bli vanskelig…

Som ansatt skal jeg være lojal til min arbeidsgiver og dens vedtak. Det er udiskutabelt. Likevel trenger jeg ikke like det. Jeg vil bare fosøke å sette noen ord på at det er vanskelig for noen av oss å skulle representere en arbeidsgiver som til de grader fortar tidenes overtramp. Det gjør vondt å lese all hetsen av en arbeidsplass som jeg selv betegner som noe av det mest meningsfulle jeg har gjort i mitt liv, og som forvalter et mandat som er unikt. Vi skal vinne mennesker for Guds rike, møte folk i gleder og sorger og treffe folk i kriser og nød. Og så feiler vi totalt!

Argumentasjonen fra begge sider er gode. Derfor vil jeg ikke henge ut noen av partene. Jeg forstår teologene og de dilemma som presenteres. Og jeg forstår dem som ønsker fullt innpass i kirkens rekker. Jeg blir bare av og til deprimert av retorikk og den splid og avstand som dette medfører. Sandnes Kirkelige Fellesråd har satt seg selv på norgeskartet ved et slikt vedtak, og vi har selv nå tatt et godt skritt bakover i forhold til resten av landet.

Jeg har tidligere reflektert rundt alle utmeldingene som kom i forkant av valget som følge av samme strid. Der stiller jeg meg undrende. Hvorfor melde seg ut når det kun er som medlem du kan gjøre noe med dette? Her er jeg mer på nett med de kloke hoder som nå i etterkant oppfordrer til å melde seg inn i Den Norske Kirke. Som medlem kan du være med og prege kirken for fremtiden, det er slik demokratiet er ment å fungere også i kirken.

Selv har jeg tatt et klart standpunkt for at alle skal være velkommen i kirken. Jeg er ingen teolog, men er nok mer en naiv og selvreflekterende guttunge. For meg er det så enkelt at jeg hviler meg på 1. Korinterbrev 13.13, samt WWJD, hva ville Jesus gjort. Da er jeg ikke i tvil. Og så blir jeg pepret med teologiske tolkninger av kjærlighet som agape og andre flotte ord. For meg preller det av. Jeg kan ikke i min villeste forstand tro at vår frelser vil ekskludere noen i Guds rike som har en ekte tro uansett legning.

Jeg tror vi er nødt til å ta denne kampen lokalt i Sandnes om igjen for å komme på nett med resten av Den Norske Kirke. Vi har et sentralt vedtak på at det er 2 syn i denne saken, og da får vi heller legge listen ved reservasjonsretten til den enkelte teolog, og ikke kollektivt utestenge noen.

Til slutt vil jeg gjenta at Sandnes Kirkelige Felllesråd er en god arbeidsplass og jeg er stolt av å være en del av den. Likevel har vi interne uenigheter, og det må vi akseptere. Men; saken må opp igjen, og reverseres.

Legg igjen en kommentar