Norgesferien 2014

Reisebrev fra tur i Norge fra 25. juni til 20. juli 2014. Turen gikk fra Gardermoen etter langweekend i Wien i forkant, og målet var Nordkapp med alt som måtte dukke opp innimellom der. Med oss på turen var Tove og Terje Pedersen i sin «Klumpen» mens vi tilbragte alle 3,5 ukene i «Lille My».

Onsdag morgen 25. juni dro vi avgårde fra Gjerdrum ca 10:00, og satte kursen nordover. Vi kjørte til Minnesund, tok over Gjøvik, via Fagernes, Valdresflya, Slådalsvegen og til Dombås. Der skiltes vi fra Åse og Olav, og møtte vårt nye reisefølge Tove og Terje. Vi tok turen over Dovre og etter noen timer endte vi på Gullvåg Camping like før Støren.

Torsdag morgen fortsatte vi målbevisst nordover og tok en stopp på City Syd utenfor Trondheim. Bodil og meg fortsatte til tante Hjørdis på Vikhamar og fikk en kafferast der. Vi tok igjen Tove og Terje før Levanger og fortsatte til Leka i Nord-Trøndelag for å besøke Rita. For en natur, og for en landsdel! Kvelden ble laaaaaang med nydelig lyserød sol som vi fikk se gå i havet.

Fredag morgen tok vi en rolig frokost før vi fikk sightseeing på øya av Rita. Det er helt spesielt her ute, og en må oppleve dette for å tro det. Fjellene her ute på øya er oransje som i Rocky Mountains og med samme formasjoner. Trodde ikke det fantes slik i Norge. Vi tok også en tur opp til Lekamøya med utsikt sørover mot Rørvik. Var også innom den lokale badestranda der undertegnede som eneste Viking fikk vist både front og bak til de lokal ørnene under badeseansen… Vi fikk god servering av fruene og kvelden ble som vanlig sen… Etter sen middag ble det midnattstur til en naboeiendom, og undertegnede fikk brukt fiskestanga og dratt opp 2 torsk, dog under minstemålet. Catch and release. Var ikke i seng før rundt 02:00 tiden.

Lørdagen hadde vi en rolig morgen før vi satte kursen til Steinsenteret på Leka. Der fikk Bodil lagt igjen noe av feriebudsjettet og sikret noen fremtidige jule- og bursdagsgaver… Vi tok farvel med Rita, og satte kursen nordover igjen. Været var bare helt fantastisk med opp mot 20 grader og skyfri himmel, så da tok vi somleveien om Kystriksveien og droppet E6. Vi tråklet oss oppover mot Brønnøysund og Torghatten og fikk sunget «Laudate omnes gentes» med god akustikk. Fikk også operert som alpin redningsgruppe og geleidet en skadet nederlender som hadde falt i ura på vei ned fra Hatten. Overnattingen ble villcamping med fronten pekende rett ut mot Ylvingen og Vega øyene.

Morgenen etter fortsatte vi til Forvik der vi fikk en times fergesafari i strålende vær med 3 stopp før endestoppet på Tjøtta. Der tok vi turen videre langs Kystriksvegen forbi De Syv Søstre før vi tok ny ferge fra Levang til Nesna. Derfra tok vi fergen rundt Moralsirkelen fra Kilboghavn til Jektvik. Etter en kort kjøretur på andre siden kom vi til en nydelig plass som heter Storvik med en fantastisk oppstillingsplass for bobiler. Godt tilrettelagt med tømming, fylling og toaletter som var innbydende. Norge er flinke på slikt! Her grillet vi en dau ku med masse godt tilbehør.

Morgenen etter startet med sjøbad på ei vakker strand for Terje, Bodil og meg. Frokost ble inntatt før vi satte kursen mot Saltstraumen. Det var ingen stor opplevelse for Bodil, da hun hadde opplevd vesentlig mer strøm. For meg ble det kjekt, da jeg halte i land 2 straum-sei. Catch and release på den ene, og måkemat på den andre. Den hadde jeg hooket i ryggen… Videre for vi inn til Bodø der vi gikk på City Nord og fikk handlet litt. Fjellsko og oransje shorts til meg, og lite til Bodil denne gang.

Herfra kjørte vi målbevisst mot Tranøy. Det er Terje sitt barndoms paradis, og det var det virkelig! Kjørte rett ned til fyret i strålende solskinn. Utsikt RETT til Lofotveggen med skyfri himmel og snøkledde fjell. Norge er vakkert! På dette fyret bodde Terje i sine barndoms år i storm og stille. Faren var fyrvokter på Tranøy Fyr. (Søk det opp og se hvilken idyll). Vi parkerte på Terje sin broder Geir sitt torp på Tranøy. Der traff vi en annen bror Arnfinn som hadde vært oppe og klippet gress og forberedt til Geir og fruen skal opp. Vi gikk en tur i bygda og endte opp med hvalbiff på Svolværingen som er ei hvalskute som er lagt på land som restaurant. Meget god mat! Her fikk vi spandere på hele gjengen, siden Tove til vanlig disker opp med alle middager i Klumpen. Etter middag tok vi en lengre tur på svabergene der det er satt opp masse bilder i fjæra som er til salgs. Sikkert over 40 malerier som står plassert der. Kvelden ble tilbragt inne med avslutningen av fotballkvelden.

Nå er det tirsdag 1. juli, og vi dro i dag fra Tranøy i 12 tiden etter en lang og god stund i solveggen på torpet. Var innom Hamsunsenteret før vi fortsatte nordover. Vi hadde det ikke travelt i dag, så vi rastet enda en nydelig plass underveis med Stetind i bakgrunnen. Fortsatte mot Narvik, og satt klokken 22:45 i strålende sol og nøt kvelden på en villcamp rett før Bjerkvik. Det ble kveldsbad på unge herr Skretting.

Onsdag morgen ble det også morgenbad på Bodil, Terje og meg. Frokost i strålende sol igjen. Denne dagen var det lite tidspress, så vi tok en rolig tur nordover og via Narvik kjørte vi så en omvei til Skibotn over fjellet. Der fikk Terje og meg en badetur i friskt smeltevann i nydelige omgivelser med fosser og fjell rundt oss. Vi tok så en lengre rast i Storfjord og en god middagshvil etter ei god rømmegrøt gryte. Videre ble det ut og inn fjorder til vi endte like før Olderdalen. Der har vi funnet en fantastisk  plass like ved fjorden med Lyngsalpene rett imot oss. Satt der i strålende kveldssol med bøker og god drikke og nøt solen.

Torsdag morgen var det litt mer overskyet. Det hadde dryppet litt om natten, og vi fikk se skyer… Frokost ble inntatt i Klumpen (T og T sin bobil) og vi satte kursen mot Alta. Det ble ikke mye stans underveis, og vi kom til Alta like etter 15:00. Hvilte litt på parkering ved Nordlyskatedralen før vi gikk inn og ble overveldet. Det var et monumentalt bygg! Nå er de andre dratt på camping i Alta mens jeg selv sitter og venter på Håvard på Alta Lufthavn. Han skal lande om 10 minutter.

Som en kuriositet kan nevnes at vi tok en tilfeldig telefon til Vebjørn for å høre hvordan det gikk hjemme og om han hadde noen planer. Lang historie kort; nå lander han snart i Fairbanks i Alaska! Kommunikasjon har aldri vært den sterke side i familien Skretting, så også med ungene. Han er altså nå på tur i Alaska med eneste planer å ta Trans Alaskan Railroad og padle kano på ei elv… Etter å ha hentet Håvard på flyplassen ble det enkel Peppes middag i Klumpen. Jeg hentet pizza, og så gaflet vi i oss middag.

Fredag morgen var vi forholdsvis tidlig på veien. Vi hadde Nordkapp som mål. Da vi kom til Olderfjorden tok vi en hastebeslutning og tok en 16 mil! omvei (tur/retur) ut til Havøysund. Det angrer vi ikke på! For en fantastisk tur! Et landskap som var helt surrealistisk, og med omgivelser så vakre at det er vanskelig og absorbere og formidle. Og da vi etter 8 mil kom ut til Havøysund ble det bare enda bedre. Mine oppfatninger av et fiskevær ble fornyet etter å ha opplevd en så idyllisk plass. Vi var innom de fleste av veiene på øya, og kom oss til endes oppe i vindmølleparken ut til en kafe som heter Arctic View. Den var stengt, men hva gjorde det!? Utsikten var formidabel. Turen tilbake fra Havøysund gav like mange fine inntrykk bare i motsatt vinkel. For en tur!

Vi var tilbake i Olderfjord i kveldingen, og da satte vi kursen til Nordkapp. Vi var bestemt på å komme frem den samme dagen slik at vi kunne få midnattssola på platået. Turen utover her er også nydelig men kan ikke sammenlignes med turen til Havøysund. Vi kom til platået temmelig nøyaktig 22:00, i tykk tåke med gløtt av sol innimellom. Vi var temmelig nervøse for hva vi faktisk kunne se. Da klokka nærmet seg midnatt hadde vi først inntatt et deilig kyllingmåltid tilberedt av Tove, som vanlig… Hun disker opp hver dag!

Kvelden ble som resten av turen har vært; helt magisk! Tåken forsvant, det var kun en flau vind og sola steikte midt imot oss og globen. Vi ble nok litt andektige hele gjengen. Håvard som tok turen ene og alene for å få sett Nordkapp har fått det aller beste han kunne forvente! Det var vondt å gå å legge seg med så flotte inntrykk rett utenfor bildøra. Likevel; 02:00 var det køying. En ny dag venter.

Nå sitter jeg ganske alene på Nordkappsenteret. Det åpner 06:00 for at folk skal kunne bruke toalettene. Jeg var alene nede på platået når jeg kom opp og fikk noen flotte morgenbilder av globen. I dag blir vi nok her en stund og opplever selve senteret før vi kjører sørover igjen.

Nytt reisebrev skrives fra den ytterste knaus på Sandøy i Lofoten for dem som klarer å finne det på kartet! Måtte kjøre vei med gress i midten for å komme hit…

Sist jeg var på nett var lørdag morgen da jeg var alene på Nordkapp platået en stakket stund. Vi var på senteret noen timer og så flott film fra området gjennom de fire årstider, gikk på de forskjellige aktivitetene på senteret og la igjen en liten månedslønn (i Håvard-målestokk i alle fall). Etter dette tok vi turen noen kilometer tilbake og fant ut av noen ville gå til Knivskjellodden som er over 1000 meter lengre nord enn Nordkapp. Har gått prestisje i å komme nordligst… Det endte med at alle ble med innover. Det er faktisk 9 kilometer hver vei, men jeg hadde nok et optimistisk utgangspunkt på hvor langt 18 kilometer er… Det var en fantastisk tur i lettgått terreng på vidde med innslag av kvartsbrudd og reinsdyr. Eksotisk for oss søringer. Tove måtte snu litt over halvveis, mens vi andre stavret oss videre.

Jeg slet allerede etter 3 kilometer med gnagsår etter innkjøp av nye fjellsko i Bodø. Satset på at det gikk greit så lenge jeg ikke tok av skoene… Ytterst på odden fikk vi skrevet oss i boka, samt rastet og sett en sel leke i dønningene inne ved land. Nå har vi vært der! På returen slapp vi Håvard og Terje avgårde da de holdt et bedre tempo enn oss andre. Likevel fikk de overvært mitt nøgenbad i et fjellvann midt på vidda. Tror ikke så mange andre gjorde det… Etter en litt mer strabasiøs tur tilbake var Tove klar med ekte husmannskost; deilig lapskaus! Tove kan mat!

Herfra skilte vi lag, og Tove og Terje kjørte ned til Honningsvåg og bunkret, mens Håvard, Bodil og meg tok en tur til Gjesvær. En 4 mils avstikker fra vidda og ned til et fiskevær. Ingenting blir det samme etter Havøysund… Vi tok også turen til Rema i Honningsvåg og bunkret noe. Så kjørte vi litt Rally Nordkapp for å ta igjen Tove og Terje. De hadde funnet en strålende plass med rennende elv og havsutsikt på veien tilbake. Der tok vi tidlig kveld etter en innholdsrik dag.

Søndag morgen stod Bodil og meg opp til et bad i elva med full vask. Det var deilig å få vasket seg skikkelig i rennende fjellvann! Frokosten ble ute i det fri i bar overkropp med 25 grader på stokken klokken 09:00! Denne dagen var vi innstilt på noe mer kjøring for å kommen ned mot Tromsø der vi skulle forlate Håvard på tirsdag. Vi kjørte innom Skaidi og fylte Statoil-kopper og dumpet ryggen… Over vidda på Sennalandet og inn forbi Alta igjen. Her hadde vi en god rast rett etter Alta på en flott rasteplass. Vi tok sikte på å komme et godt stykke, og endte til slutt på samme rasteplass som på vei opp ved Olderfjorden med utsikt rett til Lyngsalpene. En magisk kveld med fyr på bålet og undertegnede unnet seg 2 sigarer denne kvelden!

Mandag morgen tok vi jobben med å demontere senga i bilen vår. Bodil hadde lest seg opp på en avstikker inn Kåfjordalen som ligger opp av Birtavarre ca en mil fra Olderdalen. Det var ikke en vei egnet for Klumpen til Tove og Terje, så der ble det alle i vår bil. Og hvilken tur det ble! Bodil er en mester til å finne høydepunkter, og dette var intet unntak! Vi kjørte turen oppover grusveien med døra åpen slik at alle skulle få se godt (og bilen ble skikkelig nedstøvet både utvendig og innvendig). Det gikk oppover fjellsiden mot Finskegrensen og vi endte nok opp på 6-700 meter før snøen sperret veien. Der slapp jeg av Tove, Terje og Bodil som la ut på en fjelltur nedover dalen mot en severdighet som heter Gorsabrua. Det er den de hopper i strikk fra under 71 grader nord. Håvard og meg kjørte lengre ned i dalen og gikk inn fra en annen side. Det var et syn! Stor vannføring pga snøsmeltingen i den plutselige varmen gjorde fossen spektakulær! For en canyon! Ikke rart den blir kalt Nord Norges vakreste canyon. Tok masse bilder der og skrev oss i boka. Etter at vi kom ned i dalbunnen tok undertegnede nok et nøgenbad i elva for å kjøle ned en varm kropp og skylle vekk alle myggstikkene…

Vel nede på Coopén igjen traff vi på en kar vi møtte tidligere oppe i dalen. Terje kjenner en kar i Birtavarre som han var på sjøen og i fengselet med. Han hadde det visst ikke så godt etter tap av søster og mor, og Hans Olav som vi traff på kjente denne karen og kjørte Terje opp til ham for å besøke ham. Det ble et sterkt og godt møte for dem begge, og jeg tror det var en viktig prioritering av Terje å ta den turen. Vi var alle ganske fornøyd med tilværelsen etter denne dagen i Kåfjord og Birtavarre. Hans Olav var også et kjekt møte, og vi pratet lenge med ham på Coopén. Vi så ikke noe til vedkommende som hadde vunnet 216 mill. i lotto…tror vi…

Vi fortsatte videre til Nordkjosbotn der vi snudde vestover til Tromsø. Dette var målet for kvelden for å ha kontroll på avreisen til Håvard. Han skulle reise dagen etter klokken 06:30. Vi parkerte på en plass som er avsatt til bobiler i Tromsø sentrum. Derfra kjørte vi alle i vår bil igjen bort til fjellheisen der vi tok turen til toppen over Tromsø. En flott tur til fantastiske turområder på fjellet over Tromsø. En kaffe og vaffel fikk vi også der oppe. Vel tilbake til byen tok vi en tur på Egon til en bedre middag. Du, men det smakte! Denne kvelden var undertegnede ikke i form, og tok en tidlig kveld mens Bodil, Tove og Terje satt ute en stund og koste seg. Håvard var før meg i seng for å kunne stå opp igjen 05:00… Bodil og meg sov den natten i Klumpen for at jeg ikke skulle forstyrre for mange da jeg skulle kjøre Håvard om morgenen.

Tirsdag morgen stod jeg opp 05:00 og vekket Håvard som sov i Lille My. Vi kjørte ut og fikk sendt ham avgårde. Jeg tok turen til en nattåpen Statoil og fikk kjøpt en improvisert bursdagsgave til Tove som fylte år denne gagen; 8. juli. Jeg parkerte litt vekke slik at jeg ikke vekket noen og koste meg med nett, morgenbilder i Tromsø og ro og fred frem til de andre våknet ca 08:00. Da ble det synging av bursdagssang samt overrekking av en pakke Sfinx og en Statoilkopp i stål til Tove. Ingen grunn til å kjøre forbi en Statoil stasjon nå, selv om vi ikke er med!

Det ble en brå avgang for Bodil og meg som hadde stram plan på ferger for å ta de mest spektakulære turene videre. Vi kjørte allerede 08:30 for å rekke å kjøre innom Sommarøya før fergen gikk videre til Senja. Sommerøya er magisk! Vi MÅ tilbake til dette paradiset! Fergen nådde vi, men var glad vi var så tidlig. Noen ble stående igjen, og den går ikke ofte… Vel fremme på Senja kjørte vi de avstikkerne vi fant og som vi hadde tid til. Det var ikke få! Høydepunktene var nok Husøy og Torsken. Vi var fremme i Gryllefjord en time før fergen til Andenes, og det var god margin. Jeg fikk en speedhvil mens Bodil lå på en pute på moloen og slikket sol og leste. Fergeturen var flott med lite vind og flau fis på vindskalaen. Satt på dekk hele turen, men ble nokså alene der etter hvert. Folk er ikke like vikinger som oss Rogalendinger…

Vel fremme i Andenes bunkret vi litt på en lokal Rimi og Coop før vi satte kursen på vestsiden av Andøya. For en natur! Utrolig vakkert. Helt i havgapet. Også der fikk vi tid til en rast og en hvil for å la kvelden bli lengst mulig. Prøvde også her all verdens avstikkere, men traff for første gang på en blindvei der Bodil ikke hadde sett en liten strek over den lille hvite veien. Her fikk vi tatt en skikkelig vask i en ferskvannsbekk der håret ble vasket og kroppen likeså. En deilig rast under ei bru…

Vi fortsatte inn mot Sortland men stoppet på en rasteplass og fikk kokt vårt første måltid på eget bluss. En god fiskesuppe. Videre til Sortland fikk vi fylt opp Statoil koppene igjen og tømt ryggene… Igjen hadde Bodil sett ut noen rare omveier, og etter noen mil rundt hele øya med retning mot Melbu rastet vi på en stor åpen plass der vi rygget inn i krattet for å få litt fred. Der ble kveldsstellet gjort raskt da kvelden var sen…

Nå er vi kommet til onsdag. Da kjørte vi igjen avgårde akkurat når vi våknet. Vi kjørte vel knapt en kilometer før vi fant en fantastisk sandstrand som dukket opp i solskinnet med Lofoten på andre siden av fjorden. Der tok vi IKKE med oss badedrakt siden vi var mutters alene. Tok litt feil der, da en Belgier i telt fikk morgenunderholdning mens glade vikinger morgenbadet på hvit sandstrand. Han ble nok en lykkelig mann.

Herfra var vi innstilt på å kjøre rundt for å komme til Lofoten. Tilfeldighetene ville det anderledes. Vi tok turen ned til Melbu sentrum for å titte, og der lå fergen klar til å gå over direkte til Fiskebøl på andre siden i Lofoten. Da tok vi en sjefsavgjørelse og kjørte ombord for å komme fortere over. Det var tross alt 16 mil rundt… Det angret vi ikke på. Vel over i Fiskebøl kom det første uhellet med bilen. Bodil skulle legge noe inn i sidedøren, og så skle den igjen uten at hun merket det. Da hun skulle hoppe ut så traff hun døren og så hoppet den ut av skinnen. Hun satt og holdt på døren mens vi kjørte i land og litt mekking måtte til for å få den på plass. Alt ordnet seg. Etter kun kort tid kom vi over i paradis og fikk vårt første møte med spektakulær natur. Fantastisk! Vi er målløse på det vi har opplevd i dag.

Første strekning gikk inn til en rasteplass ved Austvågøy. Tok noen flotte bilder der mens vi hadde sen frokost 11:30… Traff en hyggelig tysker vi fikk pratet endel med. Videre kjørte vi inn til Svolvær der igjen ryggene ble tømt og koppene fylt. Tok også en quick fiks på bilen med støvsuging og fylling av luft. Begge ting trengtes… Vi kjørte videre ut mot Henningsvær, og der fikk vi en magisk rast. Vi fant en lomme å parkere bilen på vei ut, og fant vårt eget svaberg uten innsikt. Dere kan jo gjette kleskoden på bading og soling… Det ble en lang rast med mye kvalitetstid.

Like etter dette kjørte vi inn til Henningsvær der vi fikk en god time med vandring i gatene og en soft is. Vi kom da på at vi hadde glemt Svolvær geita, og kjørte tilbake til Svolvær for å få tatt noen bilder av den. Det var ikke en tur som fristet noen av oss å gå opp da det så veldig bratt ut… Etter Svolvær kjørte vi videre utover mot Leknes. Bodil fant igjen kreative omveier, og vi tok runden rundt på utsiden på 2 halvøyer på veien ut. Det ble noen flotte omveier. Vi stoppet blant annet ved en kirke  der vi vandret ut over en strand som var så langgrunn at vi gav opp å komme til dypt vann. På rundtur nummer 2 fant vi et deilig ferskvann der vi fikk skylt av oss saltet fra tidligere bad. Til slutt endte vi opp med å kjøre ut på noen kjerreveier som knapt var markert. Det er gress i midten av veien her, og vi ante ikke hvor vi endte. Her sitter vi nå! Vi står altså parkert på en liten høyde på en slette som vender rett ut i havet. Her ser vi på at solen går stadig lengre ned RETT i havet. Det ligger en lav havtåke som gjør solen oransje og rød vekselvis. Det er stille, ikke en eneste bil! Bølgeskvulp og en og annen Tjeld og måke er det vi hører. Dette er terapi!

Morgenen etter våknet vi svette og klamme i en kokvarm bil. 25 grader ute klokken 09:00… Pakket oss sammen og satte kursen mot nye omveier. Kjørte til en ny plass som heter Eggum der vi la ut på en ny vandring langs havgapet til en omtalt statue som stod i havgapet. Koselig tur på noen kilometer ble det. Etter dette kjørte vi ut til et surfemekka som heter Unstad. Ikke så spesielt, men tydelig mye hippe unge surfere her ute. Videre kjørte vi ut mot et lite sted som heter Uttakleiv, og der fant vi to sydenstrender som vi rastet og badet på. Deilig og friskt, men i utrolig omgivelser! Nå er vi kommet oss til Statoil i Leknes og har fått nettilgang. Derfor nytt reise brev. Vi får se når det blir neste gang.

Vi er privilgerte å kunne oppleve Nord Norge i denne drakten. Hvem skulle tro det når vi begynte 25. juni på vei oppover. Vi har hatt noen små dråper rundt Alta på veien opp. Det er alt! Ellers har solen skint døgnet rundt! Og med temperaturer på 22 til 29 grader så er dette helt ufattelig!

Fra Leknes kjørte vi videre retning Å, men med flere destinasjoner i lupen. Vi sløyfet å kjøre ned til Ballstad og riksvei 815 tilbake til Stamsund og småveiene der. Vi kjørte heller mot Flakstadøya som var den Bodil hadde lest mest om. Der tok vi en blindvei ut til Myrland som var en meget stilig vei på grus. Da kom også havtåken sigende, og det var fasinerende å se den farten tåka kom drivende nedover fjellsiden i. Da vekslet det noe mer med grått tåkedekke og sol. Etter denne turen tok vi enda en omvei ut til Vikten som ligger ved Napptindene. Der så vi ingenting da tåka lå langt nede i fjorden. Før dette fikk vi laget oss et godt pastamåltid på eget bluss i fjorden før Vikten. Stoppet akkurat på grensen til tåkeheimen, så maten ble inntatt i solskinn.

Etter Vikten satte vi turen over på motsatt side av Flakstadøya til fiskeværet Nusfjord. Et fantastisk stilig lite fiskevær som er utrolig godt tatt vare på. Det er et eget AS som driver hele stedet, og de tar inngangspenger for å komme inn. Det er det vel verdt da de tar godt vare på hus og brygger. Kul plass. Videre kjørte vi innover øya igjen og fikk oppleve enda mer av dette levende tåkehavet. Helt utrolige bilder og videoer er tatt av dette. Vi kjørte så ut til enda et nedlagt fiskevær som var noe mer preget av fraflytting. Nesland var et herlig sted med små gamle hus og en trang havn. Utrolig hvordan folk har bodd! Vi rakk også en tur utom Fredvang før vi satte kursen mot Reine.

På vei til Reine passerte vi et utrolig veiprosjekt der de holder på å rassikre siste veistrekningen til Reine. Det er laget tunneler med åpen vegg mot Vestfjorden slik at en skal kunne nyte utsikten. Det blir sikkert flott når alle 880 millionene er brukt…

I Reine dro vi faktisk på besøk! Fikk høre (via Facebook må vite) at Svein Fuglestad var i Reine på besøk hos noen venner, og da tok vi kontakt og hørte om vi fikk komme og hilse på. Det ble et fantastisk opphold! Vi kom dit i 21:30 tiden, og dro ikke før nærmere midnatt igjen. Da hadde vi blant annet blitt herlig underholdt av ei lokal dame som var i samme huset på besøk. Med roller som menighetsrådsleder, graver og ambulansesjåfør så hadde hun mange opplevelser som kan formidles. Og måten hun formidlet på! Det er noe av det morsomste jeg har hørt på lenge! Hun var helt fantastisk. Det var en flott gjeng som vi følte oss godt mottatt hos!

Da vi dro fra dem rundt midnatt rakk vi akkurat å se ferja på Moskenes som skulle over til Bodø klokken 23:59. Vi valgte å la være å ta den, for å bruke natten til å se siste del av Lofoten. Vi hadde igjen å gå tur i Å, og det ble siste stopp. Der tok vi turen på den ytterste odden og tok bilde ut mot Værøy som vi en stund vurderte å besøke. Det ble det ikke. Vi gikk og trasket i Å og tok noen bilder og sugde inn inntrykk og lyden av et måkehav som holdt midnattskonsert (stakkars uforberedte dyrtbetalende rorbu-gjester!). Vi kjørte så tilbake til fergekøen på Moskenes og stilte oss i kø til 06:00 fergen samme morgen. Klokken var nå 02:00… Sov noen skarve timer iblandet ankomst av ferge 03.30 før vi tok fergen over.

Fergeturen ble helt magisk. Det var flatt hav da vi dro, og det var flatt hav da vi passerte Landegode og kom til Bodø. Der kjørte vi direkte ned til Bodøsjøen Camping og spiste frokost med Tove og Terje igjen. De hadde da vært der 2 dager. Det ble et kort opphold, for vi hadde ambisjoner om å komme langt sørover på kort tid. Vi forlot dem igjen etter frokost og overbringelse av bursdagsgave til bursdagsbarnet Tove (Luksus-Statoilkopp siden de nå ikke hadde oss som påskudd lengre til å stoppe ved nesten hver stasjon – vi har Statoil-kopp som benyttes flittig), og konfekt, og kjørte rett til Saltstraumen der jeg igjen prøvde fiskelykken. Denne gang ble det ikke napp. Vi kjørte så en snarvei derfra over fjellet (Beiarn) og hadde en rast på toppen ved et vann som vi igjen badet i (varmeste hittil). Videre herfra kjørte vi til Rognan der vi fikk bunkret litt på en lokal Rema-butikk.

Vi satte så kursen over Saltfjellet og stoppet ikke før vi kom til Polarsirkel-senteret. Der var vi inne og shoppet et par t-skjorter, og så kjørte vi et par kilometer til en rasteplass for å slikke sol. Da var vi altså ved Polarsirkelen, og solte oss i 29,5 grader og vindstille! Midt på fjellet! Helt surrealistisk! Vi fortsatte etter en stund og kom ned til Mo i Rana rundt 20:00. Der var vi innom et senter og fikk fikset brillene mine og kjøpt flere underbukser (snart på tide med klesvask..). Kjørte videre ned til Mosjøen der vi tok en rast og spiste kinamat på en benk ved Vefsnfjorden. Tok en byvandring i sentrum og så på den flotte gamle bebyggelsen og fikk truffet kjentfolk midt i sentrum; Kolbjørn Lerstøl var på busstur med fruen.

Dette ble dagen for de mange mil… Vi fortsatte sørover E6 forbi Trofors og inn i Trøndelag. Vi stoppet ikke før vi kom noen kilometer sør for Grong og fant en øde plass i skogen. Da var klokken sent… Vi hadde da gjort unna turen helt fra Moskenes til Grong, noe som er 609 kilometer! Trøtte, men fulle av inntrykk.

Morgenen etter våknet vi klamme og svette etter en natt med over 20 grader hele natten og 26 på morgenen. Vi var desperate etter et bad, og kjørte fort ned til Snåsavannet og fikk morgenbadet. Det var himmelsk! Videre noen kilometer til en rasteplass med bord for en bedre frokost. Denne dagen var det besøk på programmet, så vi kjørte direkte til Malm der vi besøkte onkel Arthur på sykehjemmet og tante Ingrid hjemme. Der var også datter Gunn og mannen, slik at vi fikk truffet dem også. Dagen var likevel ikke omme med dette, og vi fortsatte retning Leksvik. Også her var det varmt på turen, og vi stoppet og tok et bad i Trondheimsfjorden på veien. Vel framme i Leksvik fikk vi herlig grillmat servert av Jon, og fikk truffet en svær bøtteballett med folk hos tante Liv. Der var datter Berit, barnebarn Veronica med sønnene William og Gabriel, og svigerdatter Tone med datteren kalt Bea. Det ble et hyggelig selskap med god servering (bl.a. sukkerfrie vafler med rømme – nam) og festlig lag. Vi kjørte videre til ferja fra Rørvik og tok den klokken 19:00. Derfra hadde vi Atlanterhavsveien som mål, og det siktet vi oss inn på. Vi kom først til Kristiansund og tok en byvandring der. Det var totalt dødt i byen, men det var noen nydelige fotomotiv med solnedgang og oppgang på fullmåne. Rundt midnatt kjørte vi ut til Averøya og tok inn på første rasteplass etter bomstasjonen. Det var en nydelig rasteplass der vi fikk en tur ned til svaberget og nytt solspillet i skyene og fullmånen som kom opp bak oss. Traff også 2 lokale gutter som faktisk hadde tatt turen til rasteplassen for å ta et slag sjakk!

Søndag morgen våknet vi igjen klamme og svette etter en ny natt med altfor høy temperatur. Kjørte raskt over Averøy, og tok peiling på første bademulighet på Atlanterhavsveien. Den kom fort og godt! Det var det friskeste badet så langt. Kkkkkaldt… Stoppet også på en ny rasteplass som er anlagt der det går en gangvei rundt en liten holme slik at du får kjenne elementene rett ut i havet. Ikke noen stor utfordring denne dagen da det var steikende sol og totalt vindstille og havblikk…. Vi var frekke og hadde invitert oss selv til frokost hos tante Inger på Eide. Der fikk vi god oppvartning og fikk også truffet sønnen Peder Johnny og frua Borghild. Videre herfra var vi fortsatt innstilt på litt ferie, og tok turen til Molde og Varden på toppen av byen. Vi var også innom og hentet et liggeunderlag som en i Sandnes har kjøpt og trengte transport på. Praktisk når han leser på facebook at vi kjører forbi…

Vi tok sikte på en solid omvei rundt Eikesdalen, men noen observante sjeler hadde lest at den var stengt av ras. Dermed slapp vi en solid bomtur… Da tok vi en sjefsavgjørelse. Vi tok turen inn til Åndalsnes, over Trollstigen, via Gudbrandsjuvet og Valldal. Badet nok en gang, denne gang i elven like overfor Gudbrandsjuvet. Så kjørte vi via Stordal og Sjøholt inn til svigers på Hellestranda der vi nå har landet inntil videre.

Bilen er nå vasket fri for alle insekt lik og har endelig blitt offisielt døpt til «Lille My». Bokstavene er på plass bak på bilen. Nå skal vi hjelpe til med nedpakking av loft og sortering av gods som ikke skal med til Åse og Olavs nye leilighet. Når hjemturen starter vet vi ikke enda, men vi skal være hjemme lørdag 19. juli. Skal vi overnatte underveis, så blir det tvilsomt i bilen… Den er nok nedlesset av ting som Bodil vil ha med sørover, samt noen kasser med grønn og oransje brus…

Det ble tatt en festlig sjefsavgjørelse på slutten av turen vår. Natt til lørdag 19. juli tok vi turen ombord i Hurtigruten fra Ålesund til Bergen. Det ble en fantastisk nattseilas i strålende sol og med havblikk. Undertegnede satt ute på dekk hele turen og tok bilder og film, mens fruen satt inne og sov. Seilasen inn til Bergen morgenen var fantastisk. Fra ilandkjøring satte vi kursen rett hjemover og rastet kun med et lite bad på Bokn før vi tok siste fergen hjem fra Arsvågen.

Vi har opplevd et eventyr, og kommer aldri til å glemme denne turen. Været var formidabelt nesten alle 3,5 ukene, og vi fikk oppleve Nord Norge på sitt aller beste. Takk til vår Herre og alle andre involverte som gjorde denne turen legendarisk!

Leave Comment