Så var lista lagt. Fruen fikk meg til å sykle til jobb i dag 14. juli 2015, og det var ikke uten å sette spor…
Det var en optimistisk gutt som hentet frem sykkelklær og pulsbelte for sin første tur på sykkelen på lenge. Starter jo ganske lett her hjemme med en solid nedoverbakke og lange slake flater mot Vatne. Første følingen med lårene kom ikke før ved Kronen Gaard. Må nok justere setet litt, men litt lavere gear hjalp. Tok veien ned forbi gamle Hana skole og opp gamle Roviksvei. Der smalt det i lårene gitt! Måtte leie den bratteste kneika, før jeg trillet rolig bort til kirken. Det var moro å se data på pulsklokka etterpå. Maks på 171, og gjennomsnitt på 151.
Hjemturen ble en prøvelse… Startet friskt opp Åsveien og det holdt et stykke oppover på lavt gear. Måtte gi opp etter første blokkene og gikk opp noen meter før jeg entret sykelen igjen. Så gikk det en fanden i meg, og jeg holdt koken helt til jeg tok av inn i Frøyerveien. Viljestyrke er noe jeg har arvet, men vet ikke av hvem… Derfra gikk det i jevnt tempo helt til etter Furenesveien, og opp den siste kneika senket jeg hodet og trødde det jeg var god for! Kom opp til toppen uten å gå av og med gallopperende puls. Se på profilen! Gjennomsnitt på hele turen i rød sone, og 180 i makspuls, 155 gjennomsnitt Er det sunt? Ikke vet jeg, men det tok minst en halvtime å finne hvilepuls igjen. Nå har jeg følt på det, og det skremmer meg ikke. Må nok likevel ta det litt roligere, og ikke kjøre så hardt.
